I dag hoppa jeg og Anne Linn strikkhopp. NZ's hoyeste selvfolgelig, paa 134m. Det var goy. Det foltes som om jeg sku doe da jeg stod paa kanten foer jeg hoppa, men saa sa de tre to en, og saa var det ferdig. Tia gaar alltid for fort naar man gjoer saanne ting. Men guri land saa goy det var. Og da vi var ferdige sa han ene duden som jobba her at vi burde proeve saann husketing, som var ennaa litt hoyere. Og der kunne vi sitte sammen og gjoere det baklengst. Saa lurte han oss skikkelig, for foer vi ble slippi uttafor, saa sa han duden "er det noe dere vil si til kamera?" saa sa vi heiii, sa trykka han, helt uforberedt vett. hahaha de holdt paa aa daevve av latter for vi skrek jo pittelitt. hahaha
Fiine dagen. Bussen dro fra oss da, for de var saa trege med aa fikse filmene til oss, saa naa sitter vi og venter paa neste buss.
Fine dagen!
Gratulerer med dagen mamma!! Haaper den blir like fin som min :)
3. feb. 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar